Bilskadefaget

Bilskadereparatør går også under tittelen biloppretter.

I dagens sikkerhetskarosserier brukes det mange typer materialer, og bilskadereparatøren må derfor ha kunnskap om hvordan materialer skal varmebehandles. Bilskadereparatøren bruker sveise- og limeteknikker for å sette delene sammen.

Vanlige arbeidsoppgaver for bilskadereparatøren:

• rette opp skader i karosseriet
• skifte og tilpasse deler
• demontere, montere, måle opp og justere bilens karosseri og karosserikomponenter
• tilrettelegge og bearbeide en skadet overflate før lakkering
• kontrollere, feilsøke, skifte og justere komponenter i drivverk, understell, bremser og sikkerhetsanordninger

Bilskadereparatøren skal kunne utføre arbeidet slik at egen og andres helse og sikkerhet ivaretas, og vedkommende må kunne håndtere miljøfarlige stoffer på en sikker måte.

Som lærling i bilskadefaget er man som regel ansatt i et bilverksted.

Du bør ha vilje og interesse for å lære faget, siden det krever mye øving. Du vil også lære å forstå at samarbeid og samhandling er viktig

Læretiden er normalt på to år, og du får oppfølging fra Lister opplæringskontor, og bedriften underveis.

Som lærling i bilskadefaget får du lønn under utdanningen. Det vanligste er at lønnen øker jo lengre ut i læretiden du kommer.

Mot slutten av læretiden meldes du opp til fagprøven, som avlegges i din bedrift.

Etter læretiden i Bilskadefaget kan man være ansatt i små eller større bilverksted/karosseriverksteder. Og etter hvert som du får erfaring vil du kunne få mer ansvar og utvidede arbeidsoppgaver, gjerne med personalansvar.

Du kan ta mesterbrev i bilfagene.

Ønsker du å ta videreutdanning, kan du ta fagskole eller påbygg for generell studiekompetanse. Høyskole- eller universitetsutdanning er også en mulighet.